Lipstick Stains Your Collar

Når jeg orker skal jeg:

- Poste navneendringslappen (Ja, Ivers hade rett!)
- Se Skins på nytt
- Rydde
- Ta meg en lang tur i aboretet
- Skrive brev
- Ta en telefon
- Være glad(ere)!

Ph// Random Flickr

Forresten

Noen som ser hva jeg har her?

1 desember

Jadda, jeg lever og har det fint. Ting skjer, men ikke så mye av det er spennende å fortelle om. Men noe.
Jeg har fått byttet fra salsa/merenghue/samba-valgfag til positiv psykologi (Slapp av, mamma, jeg spiller fortsatt innebandy og volleyball en gang (hver) i uka!), noe som er veldig spennende. Ruth er en super lærer, og selv om jeg kanskje ikke er den mest negative personen i verden, lærer jeg mye!

Jeg og Tonje har ommøblert, og nå sover vi i dobbeltseng. Bildet får dere seinere, når jeg gidder å laste over bilder fra kameraet. Men det er veldig fint. Julekalenderen er hengt opp, og i dag fikk jeg en kortstokk (tusen takk, pappa! Endelig finnes det en hel kortstokk her på Fana!) Joakim fikk seg julekalender og leste om Elisabet som rømte sammen med bjellelammet fra byens kjøpepress og kassapparater og Atif fikk synge med de andre barna i julekoret da treet i Svingen ble tent.

Men èn ting plager meg litt, og det er at det ikke er snø ute! Jeg skal ikke klage, jeg har ikke så mye til overs med snø, men jeg føler at vi er i en kald september ellernoe for tida. Og det er litt trist. Men jeg har allikavel mer julestemning nå enn på lenge! Hurra!

Nei, nå skal jeg sove og spoone Tonje. Hurra.
En time igjen til mikkels bursdag forresten! (Og mamma, Sverre Offord ønsker seg to brev!)

Champ

Det regner ute
Og jeg sitter inne
Med smilemerker over hele armen

:)

Nostalgi

Kent – Utan dina andetag

Hei!

Nå tenkte jeg det var på tide å skrive noe igjen. Men jeg er litt lei, for jeg sitter på datan til Iselin, og hun har så teit tastatur.

I det siste har det skjedd mye, men ikke noe på samme tid. Det er det flotte med folkehøgskule. Det som har skjedd er at jeg har hatt kjøkkentjeneste. Det innebærer at jeg og to andre slaver rundt på kjøkkenet og dekker på/rydder av etter måltidene. Det er helt ok egentlig, jeg står bare ved oppvasken og lasser inn/ut, og det i seg selv er ikke så ille. Men jeg vil være raskt ferdig, og i alt stresset som bygger seg opp rundt dette har jeg, i løpet av uka, knust to tallerkner, kutta meg opp på en av disse, stukket meg på en gaffel, skåret meg på en kniv og brent meg på samtlige stabler med varme asjetter.
Men ellers er verden fin!

Vi har vært på studieturer, og Drama/Teater dro til Praha, der jeg også fikk min omtalte piercing (Hei, Morfar! Jeg er flink og renser og passer på!) og en liten svineinfluensa. nøffnøff!

Tilbake til Fana: Kjøkkentjeneste, min roomie har besøk (jeg overnatter hos Iselin), jeg har tusla rundt i Japanhagen og blitt bestevenn med Tom Waits igjen. (Vi har hatt en liten ubetydelig pause, no biggie)

Det blir ingen bilder i denne posten fra nærmeste tid, men her er noen bilder fra Praha. Hurra!

Noen som vil ha Proppen?

Jeg sitter akkurat nå og surfer rundt på gi-bort-sidene på finn.no. Det er sin del med annonser om katter som trenger nye hjem, men bare en av disse har fått min oppmerksomhet. Det var annonsen om katten Proppen.

Jeg måtte bare inn og se hva slags mennesker som kaller katten sin Proppen, og jeg fikk meg en god latter av annonsen!

“Sjarmerende guttepus (ca 5 mnd), uten oppdragelse, magemål eller stedssans søker familie med tålmodighet, fulle matskåler og en dør som er stengt gjennom hele vinterhalvåret.
(…)
Så hva er galt med Proppen?
Tja...
For det første så går han på bordet... og i veggseksjonen...
og i vindusposten... og sikkert på kjøkkenbenken dersom han får muligheten...
...og bak meg akkurat nå smalt ett eller annet nettopp i gulvet, og jeg kan nesten garantere at det var husets siste blomsterpotte... Den jeg arvet etter mormor og som egentlig var ganske heslig, men som jeg etter 12 år i dens selskap liksom hadde vent meg til... Og ved siden av potten sitter antageligvis Proppen og ser litt halvforundret på det hele. For 11 knuste potter -12 med denne- 2 kopper, 4 sjokkerte aviser og 27 kulepenner har tydeligvis ikke vært nok til å lære den lille pjokken de grunnleggende reglene rundt dette med tyngdekraft.
(…)
Proppen er på grensen til plagsomt kjærlig, han er stueren, tygger nesten ikke på frukten i fruktskålen og han er tilpassningsdyktig.”

Les hele artikkelen her

Skjønner det ikke jeg ass!