litt om hår og paver og sånn

Hei,  nå sitter jeg splitter naken i senga, spiser weetos med sjokolade og venter på at håret skal tørke. neida. joda.
Klokka er nok til at jeg burde ha lagt meg, tatt i hensyn (jeg fikk helt blackout da jeg skulle skrive denne fine og voksne setningen, så jeg er ikke sikker på om det er sånn man skriver det, sorry morfar) av hvor trøtt og utbrendt jeg har vært i det siste. Begynne med jerntabletter igjen? neesh (:
I dag har jeg gått til (og fra) butikken alene fordi alle andre er kjipe på denne skolen, og spist is med Silje og Silje i Arboretet. Så koselig er det lenge siden jeg har hatt det! Jeg liker at det er litt sol for tida (bak i bordet)

Og for de som ikke helt skjønte det: Jeg har ikke hår lenger. Sånn ser jeg ut nå, og er ganske så fornøyd med det faktisk. (bortsett fra alle blikkene denne frisyren fører med seg)

Og her får dere et dikt om paven også, gitt!

Pavedikt II: Pavens snott

Paven må også snyte seg.
Til det har han ei stor,
nokså skiten fille
som han gøymer i pavedrakta.
Han snyter seg hardt
og nokså fort
og blæs som ein trompet.
Så tørkar han av resten med handa.
Eg har sett snytefilla til paven ein gong.
Han såg at eg såg den,
og flirte litt til meg
og sa noko til meg.
Det var første gong eg lærte meg ordet
"snytefille" på latin.

Forfatter: Finn Øglænd