…sier mamma når jeg bare ser rart på henne og ler mens hun er midt inne i refrenget på “gamal drøm” av Bjørn Eidsvåg.
Jeg kommer til å savne det.
Innimellom lurer jeg på om jeg er adoptert. Jeg ligner vel egentlig ikke så mye på foreldrene mine mentalt sett (Utseendet kan være en tilfeldighet, right? Genmanipulering ellernoe), men når jeg sitter og spiser middag med mamma og hun kommer med sånne utsagn tenker jeg på om det kanskje hadde vært beste at jeg var adoptert. Og i hvertfall når hun senere kommer tuslende inn på stua med lua mi og solbrillene mine på seg.
For så å sette de på Ronja
Det er i stunder som dette jeg er helt sikker på at mamma er min mamma. Jeg har et arr på magen som minner meg om dette. Hver dag.
Innimellom er det ikke lett å være datteren til en 6-åring, men som oftest er det koselig.
2 kommentarer:
hahah!! kul mamma du har! :D
SV: det sliter nok litt, men den ligger ikke egentlig på tennene mine når jeg har munnen igjen. så tror ikke det er så mye friksjon. hoho, elsker nye piercinger!
Klart du er vår datter :-) Du har jo din fars hår og din mors tær! Kan det være tvil?
Legg inn en kommentar