Confession

Ok, jeg innrømmer det: Jeg liker rap! Eller.. joa.. 

I 8til9-klasse hadde jeg hip-hop perioden min. Jeg er ikke så stolt av den, men den resulterte i hvert fall med masse CDer av Eminem, han var helten min. Greia er at det faktisk ikke er så ille å høre på! Jeg har jo lenge disset hip hop for å være den mest ensformige musikksjangeren jeg vet om. (og nei, jeg regner ikke trance som musikk) Jeg har vel et poeng når jeg sier at de fleste hip hop sanger handler om bling, damer (ev."hoes") og kjærester som enten har gått fra deg eller som du har gått fra. Men samma. jeg hørte en eminemsang her for leden, og innså at han faktisk synger om ting som er relevante. ja, han synger også om damer og sånt, men ta f.eks. Mosh, om krigen i Irak? 

Men samma. Det var ikke eminem jeg egentlig skulle snakke om. Det er den britiske artisten "The Streets". Første gang jeg hørte om han var da jeg var i Spania for mange år siden, og vi fikk inn en tysk musikkanal. (der fik jeg også høre om Fettes Brot, geniale tyskerne!) The Streets var lenge glemt, men i sommer fikk jeg plutselig en av sangene hans på hjernen, og jeg måtte da finne noen flere. Nå ligger han inne som eneste musikken jeg kan høre på når jeg løper.
Selv om jeg ikke har respekt for menn (og kvinner) som har halvnakne damer i bakgrunnen av musikkvideoene, så skal jeg ikke skyve hele sjangeren under en kvist! Det er mye bra der!

Og to Fettes Brot sanger, just for the fun of it!

Til dere som faktisk har lest så langt:  Nå ligger bikkja mi i senga og sover ved siden av gummikyllingen hun har adoptert som sin egen liten unge. Innbilt er gøyalt!